Ten reasons why I didn’t fall in love with Rajasthan

No worries, I will list the stuff I liked further down.

1. Too expensive for what it is
Before I left I was sure this would be one of the cheapest holidays I’ve ever had. Since it is high season in December and January you have to take into account it will be a bit more expensive than the rest of the year, but when the prices of tourist attractions are doubled of what it says in the guidebooks, very average hotels costs the same as in Europe and the food prices have gone up as well, your budget will for sure be disappointed. It’s ok to pay the 15 euros it costs to get into Taj Mahal because it’s one of the most amazing buildings in the world, but the irritation to pay seven euros to see a minaret will overshadow the fact that the minaret is actually quite cool, old and enormous. 

2. Money problems
Right now there is a big money problem in India which affects both tourists and indians. Standing in line for one hour to get out a maximum of 60 euros will drive you crazy. Don’t talk to me about the expenses every time you withdraw money. I know, and I’m not happy about it.  

3. Delhi-belly and dirty sheets
If you don’t want to experience a really bad «Delhi-belly» you have to double check where you eat, for every single meal. One of the things I love about traveling is to walk in the street and pick a random place to eat or to eat some exotic street food. In India you can do it, but it’s risky. Even when you follow Trip Advisor or your guidebooks, you are not totally safe. I can vouch for it. If you go to random hotels, guesthouses or hostels I’m not sure you will be guaranteed clean sheets and blankets.

4. «Two kilo dust a day, keeps the doctor away»???
The pollution is terrible. The dust gets swirled up by cars, cows, motorbikes, you name it, while at the same they pollute themselves. Suddenly those stupid masks you put in front of your mouth makes sense. And the garbage. It is every where. I mean, e.v.e.r.y.w.h.e.r.e. Plastic is evil. 

5. The people
To be honest, I didn’t like the people in Rajasthan that much. A lot of them were rude, loud and not very well educated. I don’t yell at people very often, but we ended up yelling at a very rude (grownup) man outside a temple. Of course there were some highlights. For example when an old man in Delhi yelled at some tuk-tuk drivers trying to rip us off, and sent us in his private car to the place we wanted to go. 

6. Being a girl
I was there with my boyfriend, so most of the time I felt safe. It’s when I was standing alone that people came to me, wanting to take pictures a bit too close or calling at me as «sexy» or just standing next to me making kissing sounds. Even when we were together young guys would do that. I would never ever recommend girls to travel alone in India. In a country where women gets treated the way they do there, you shouldn’t expect them to treat you differently.

7. Selfie time
This was something I’ve heard about before I left. They do love their selfies. It seems that the priority for a lot of indians is this when they visit tourist attractions: 1. take selfies with tourists, 2. take selfies or have someone to take a picture of you doing ten different poses and 3. maybe take some pictures of the attraction.  If you say yes to one, you’ve said yes to who ever is around.

8. The lack of respect
Do you feel like spitting? Go ahead! You can even spit inside a temple. Do you feel like yelling? Go ahead! You can even yell inside a temple.

9. Everything is falling apart
It’s sad to see how many beautiful buildings that are being neglected and even destroyed. The only chance an old building has to survive is if some rich people like it and decide to maintain and restore it.

10. Constant noise
Never a silent moment. Ever. Honking, pigeons, dogs, music and cows. No wonder they meditate every day. This is also one of the reasons (together with the pollution) why Rajasthan is not made for walking. Don’t go to Rajasthan expecting you can go for peaceful and long walks in the cities. 

So, did I like anything? Of course I did!

1. The food
The food is great. Naan, curries, korma, parathas. It is yummy, spicy and (mostly) fresh.

2. Jaisalmer
This desert town is very touristy, but it’s for a very good reason. Compared to many of the other cities in Rajasthan it’s really not that busy. The sand colored houses, the havelies, the fort and the small streets makes it a «must-see» if you’re planning to go to Rajasthan. 

3. Hinduism
The greatest stories comes from Hinduism. With that many gods the stories are doomed to be filled with action, drama and love. 

4. The wildlife
We went to two national parks and both were great. Mostly because we were one of the lucky 25% that gets to see a tiger at this time of year. Birds are also great, but come on… a tiger beats some birds anytime of the year.

5. Masala chai
The spicy milk tea that they serve every where will warm up your heart and mind. 

6. Taj Mahal
Sometimes when you visit places you’ve seen a million times in pictures, you can be a bit disappointed. Taj Mahal is not one of the disappointments. I loved it. It is a big “wow”. Make sure to go at sunrise, then you’ll meet the busloads of Chinese when you’re done with your visit around nine. 

Would I recommend you going to Rajasthan, Delhi and Agra?
I have to say… no. First of all, I think India is not for first-time travelers and solo female travelers. If you travel in the month of December and January you have to know it will be cold, especially during the night, and it will be packed with indian tourists and foreigners. There’s many places I would recommend you to go before going to India. Somewhere warmer, safer and cheaper.

If you don’t listen to me and decides to go anyways, I would recommend it to you if you have quite a lot of money to spend on one travel. Then you have the comfort of upgrading to more comfortable hotels and fancier restaurants. For the first time ever, we travelled with a private car and driver the whole way and I would definitely recommend doing it this way. You will save time and you will feel safe.

At least once in a lifetime you have to go to Agra to see the Taj Mahal. I might recommend India just for that reason.

I’m always openminded  when I go to new places, but this time I was quite disappointed. I was in Tamil Nadu in the south of India some years back and I loved it. The people were kind, the culture was surprising and interesting, the food was delicious and it was cheap. It was like I didn’t visit the same country. India is huge, and for that reason there will be big differences in people, landscape, the way of living and behaving. I can not say “Don’t go to India”, because I’ve only seen a small part of it, but I can say “Chose where and when to go carefully”.

(All of the pictures are taken by me with a Canon 700D).

Reiselyst

Hei, fine lesere!

Fire måneder inn i turen min, fikk jeg nesten litt panikk. Jeg følte at tiden hadde gått alt for fort. Jeg hadde følelsen av at jeg aldri ville bli klar for å dra hjem. Men nå er jeg her da. Jeg er hjemme igjen. De siste to ukene, kjente jeg veldig på kroppen at det var på tide å dra hjem. Ting blir slitsomt. Fortere enn det var i begynnelsen. Du orker ikke ta den diskusjonen med tuk-tuk sjåførene lenger, du takler ikke snorkingen til naboen på dormen og du lengter etter å puste inn ren luft. Turen har vært fantastisk, men det er helt utrolig å komme hjem igjen også.

Man har opplved nye ting hver dag i seks måneder. Her hjemme virker det som tiden har stått stille. Du kommer hjem til det samme gamle. Det er som da du dro. Og det er det jeg liker mest ved å komme hjem. Du har forandret deg, du har blitt kjent med nye kulturer og du har en haug med gode og dårlige erfaringer med deg i sekken. Da er det behagelig at du ikke trenger å sette deg inn i så mye nytt, når du kommer hjem. Det er trygt. Det er hjemme.

Siden turen er over, blir det nok ingen flere blogginnlegg. Det er ikke så spennende å skrive om hverdagslivet her hjemme. Så da er det vel på sin plass og si: tusen takk. Tusen takk for alle som slavisk, men også sporadisk, har vært innom for å lese mine reisebrev fra andre siden av verden. Takk for fine tilbakemeldinger. Det er koselig at dere liker det jeg skriver om og måten jeg skriver på. Jeg liker å skrive, så det er stas at dere gir meg komplimenter for det.

Om et par uker drar jeg på tur igjen. Denne gangen litt nærmere hjemme, men ikke noe mindre eksotisk for det. Jeg skal nemlig tilbake til et land jeg har vært i før og to land jeg aldri har besøkt. Skotland, Wales og England skal besøkes fra den tolvte mars til den tretti første mars. Da blir det bestiskos, reunions med reisevenner og couchsurfing. Kanskje det dukker opp et par reisebrev da, så titt gjerne innom i den perioden.

Vi snakkes!

Highlights

Denne reisen har vært fantastisk! Selv om jeg har opplevd min del av nedturer, føler jeg meg så heldig som kan jobbe i seks måneder for så å reise i seks måneder! Det er det ikke alle som kan rundt om i verden.

Hele reisen har vært over gjennomsnittet bra, men det er selvfølgelig noen høydepunkt ved hvert land.

Kenya:
* Se barna mine igjen!

* Ti dager langs østkysten
– Besøke flotte strender

– Raodtrips
– Drinker hver kveld på lokale barer
– Seminar om permanent agrikultur
– Våkne opp i et av Mombasas flotteste hus

– Se ildfluene danse

Zanzibar:
* Møte de rette folkene etter en tung opplevelse

* Bade på verdens fineste strender

Thailand:
* Ta dykkerlappen på Koh Tao

* Spise verdens beste streetfood i Bangkok

* Forelske meg i en by, og få en følelse av å føle meg hjemme. Chiang Mai!
* Hoppe i strikk og ta tatovering. På samme dag!

Vietnam:
* Oppleve et fremmed land med mamma og pappa

* Canyoning i Dalat!

* Motorsykkeltur fra Dalat til Mui ne. En av de beste opplevelsene på hele turen!

Kambodsja:
* Få vite mer om Kambodsjas historie på Tuol sleng museet og killing fielden
* Svømme med plankton på Koh Rong

Laos:
* Kajakktur ned Mekong
* Mingle med de lokale på de mange bussturene
* Jul og romjul med fine mennesker i Vientiane

* Slå franskmennene i petanque i Vang Vieng
* Nyttår i Luang Prabang med to flotte franskmenn. Oppsending av lanterner, utallige kyss på kinnet og med gode tanker og ønsker for det nye året

Jeg har to måneder igjen, og jeg er sikker på at de vil bli et eneste stort høydepunkt!
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: JEG. ER. HELDIG

Pakkeliste

Det var noen som lurte på om jeg ikke kunne skrevet en pakkeliste, og det kan jeg selvfølgelig gjøre.

Å pakke sekken er stress. Spesielt første gang du skal reise. Du aner ikke hva som venter deg, og heller ikke hva som er viktig å stappe ned i sekken.
På min første tur hadde jeg med meg alt for mye klær som jeg ikke brukte, og for lite klær av det jeg faktisk trengte.

Denne gangen traff jeg litt bedre, selv om det alltid er noe jeg føler jeg mangler, eller som jeg føler tar opp for mye plass i sekken.

Når du pakker sekken, RULL klærne! Det tar opp mye mindre plass enn hvis du bretter alt sammen. Til slutt kommer du til og klare å pakke sekken din i søvne.

Her er hva jeg har tatt med meg:

Klær:

• T-skjorter og singletter: Ikke undervurder hvor svett du blir på tur. Du kan aldri få nok av t-skjorter og singletter. T-skjorter er en del kjekkere. I de aller fleste land, bortsett fra de vestlige, setter de stor pris på at du dekker til skuldrene dine. Det tar ikke opp for mye plass i sekken heller. Ta med rundt tre av hver, og du har mer enn nok.

• Du kommer mest sannsynlig til å sove sammen med ukjente mennesker det meste av tiden, så en shorts og en topp å sove med er nødvendig.

• Ta med noen lange kjoler og skjørt. Mange templer, museer osv krever at du dekker både knær og skuldre. En eller to finkjoler for spesielle anledninger.

• To par shorts.

• To par bikinier.

• Kosebukse!! Som jeg savnet en kosebukse. Jeg tok det ikke med meg da jeg pakket sekken, men fikk heldigvis mamma og pappa til å ta den med til Vietnam.

• Løse bukser av stoff (3stk).

• Ullundertøy. Det kan være kaldt om kveldene og i høyden.

• Cardigans: To tynne cardigans og en som er litt varmere.

• Mikrofiber håndkle! Tar liten plass og tørker raskt.

• Et par bluser.

• To gensre.

• Sko: Flip flops, gode joggesko/tursko og et par sneakers.

• En tynn vindjakke/regnjakke.

• Treningstøy eller fritidstøy. Enten du føler for en joggetur eller en heftig byvandring, er det greit å ha noen klær du kan blir svett i.

Annet:

• Kosmetikk: Solkrem. Dette er et must. Ofte vanskelig å få tak i og minst like dyrt som hjemme. Shampoo+balsam, evt kremer til ansiktet (i Asia får man (nesten) bare kremer som gjør deg hvitere), neglelakkfjerner, neglsaks, sminke (hvis du føler du trenger), deodorant+parfyme, hårstrikk+lusespenner, OB og bind (vanskelig å få tak i) og myggspray. Jeg har også med meg en rettetang og en hårføner. Vurder om du vil ta med deg dette. Det tar nemlig mye plass.

• Mini førstehjelpsskrin som inneholder sårvask, plaster, bandasjer, teip, pinsett osv. Kan fåes kjøpt på alle apotek. Hvis du skal langt fra sivilisasjonen, kan det være lurt å ta med seg noen engangsspøryter også.

• Lommelykt eller hodelykt. Alltid kjekt å ha!

I håndbagasjen:
I håndbagasjen har jeg alt det som er viktigst og mest dyrebart for meg.

• Tekniske duppeditter: PC (har ikke angret et sekund på at jeg tok med pcen. Da kan man legge inn bilder underveis, det er enklere å bestille flybilletter, betale regninger i nettbanken osv), ekstern harddisk (kan være lurt å ha pcen og den eksterne harddisken på hver sin plass, sånn at hvis en av sekkene blir stjelt eller mistet på flyplassen, så har du i alle fall bildene dine på et av stedene), powerbank (ekstern ladestasjon. Veldig kjekt hvis du går tom for batteri på telefonen på en busstur for eksempel. Anbefaller TP- link sin: http://www.tp-link.com/en/products/details/?model=TL-PB10400), kamera (jeg tok med meg tre kameraer på tur. Et Canon g12, som er et kompaktkamera som er lite, enkelt å ta med seg, det tar gode bilder og videoer. Jeg har også med et speilrefleks: Canon eos 700D. Til det har jeg med en portrettlinse og en all-around linse. GoPro hero 3+. Dette kameraet ville jeg ikke vært foruten. Det er noe av det mest kjekke å ta med seg. Du trenger ikke uroe deg for at det plutselig skal begynne å regne, og du kan ta det med deg i håndveska. Det tar overraskende gode bilder i tillegg til videoer). Du trenger selvfølgelig ikke ta med deg så mange kameraer hvis du ikke er så interessert i å ta bilder. Jeg har brukt alle kameraene flittig, så jeg angrer ikke på at jeg drasser med meg noen kilo med kamerautstyr.

• Dagbok. Dette anbefaller jeg alle som er ute å reiser å gjøre: Skriv en reisedagbok. Det er det kjæreste jeg har med meg, og jeg ville blitt knust hvis jeg hadde mistet den.

• Når du skal ut å fly, er det alltid kjekt å ta med seg en ekstra truse, sokker, t-skjorte og tannbørste i tilfelle bagasjen din blir forsinket.

• Pass, passbilder (gjerne noen i svart-hvitt og noen i farger), dollar. Alt av viktige dokumenter har jeg i i en reisemappe i håndbagasjen.

• Bankkort: Legg et i håndbagasjen og et i den store sekken.

• Kodebrikke. Glemte å ta med meg denne på første turen min, og det gjør at du er avhengig av de der hjemme til å ordne i nettbanken for deg.

Hvis du glemmer noe… fortvil ikke! Det meste av det som står listet over, kan du finne de fleste steder. Spesielt hvis det er noe du føler du mangler av sko eller klær.

Håper dette hjalp litt. Spør gjerne hvis du lurer på noe!

Been there Don det

(Skrevet 17.12)

Siem Reap var veldig flott. En liten by som har endt opp som en stor tursitattraksjon på grunn av Angkor Wat. Fine markeder, god kaffe, deilige fruktshakes, herlige mennesker og flotte solnedganger.
Dormen jeg bodde på er det største jeg noensinne har bodd på. På et stort loft hadde de fått presset inn tjuefem senger. Med folk som både liker å være sent oppe, bli bedre kjent med sidemannen klokka tre på natta og de som gjerne skal komme seg opp klokka fem så de får sett soloppgangen over Angkor Wat. De slumrer seg gjerne igjennom fire alarmer før de drar kroppen ut av senga. Jeg la ikke merke til at de delte ut gratis ørepropper før den tredje natta.

Det er typisk at man møter akkurat sånne type mennesker man vil møte, i det man er på vei i forskjellige retninger. Etter veldig fine dager i Siem Reap, krysset jeg grensen til Laos. Litt øyliv stod på planen. Grensen over til Laos er den roligste jeg har vært borti til nå. Bortsett fra at man gir minst fem dollar i “offisielle utgifter”, så gikk det knirkefritt. På andre siden ble vi møtt av en småfull sjåfør som skulle ta oss til båten til Don Det. Han skrudde musikken på full guffe og myggen danset i takt.

Vi satt oss i båten i det solen gikk ned. Barn som drar opp fiskenett på fiskenett og båter som putrer av gårde. Laos ønsket oss hjertelig velkommen.

Don Det er en liten øy i Mekong. Det de kaller sunset bulevard er absolutt ikke en bulevard, heller ikke en vei. Jeg fulgte “bulevarden”/sandstien til jeg kom til en noen koselige bungalower rett ved elvebredden. Jeg ble ønsket velkommen av Mama’en med et smil og et “Sa ba deee”. Tretti kroner for en bungalow med eget bad. Det kan man vel leve med.

Don Det er et sånt sted der himmelen er litt blåere, stjernene skinner litt klarere og marijuana lukta er litt sterkere. En hippies paradis. Kvelden avsluttes klokka elleve og neste dag starter ikke før klokka syv . Det er en fin harmoni mellom reisende og de lokale, og man kan la syklen sin stå ulåst hele dagen, og ingen vil finne på å røre den.

Det er ikke så mye å gjøre på Don Det hvis man ikke tvinger seg opp fra hengekøya. Jeg leide meg en sykkel og syklet over til naboøya. En dag da moder jord var i ekstra godt humør, skapte hun disse fine øyene i Mekong. Med alle deres fossefall og flotte skoger.

På vei tilbake, syklet jeg forbi en gjeng. I denne gjengen var Julia. Julia møtte jeg for første gang i Chiang Mai i nord-Thailand for over en og en halv måned siden. Hun var der sammen med en kompis på den tiden. Det er så tilfeldig hvem man ender opp med å møte igjen. Også på denne lille stien, på denne lille øyen, midt ute i Mekong. I et par dager koste jeg meg med hun og hennes venner, før de krysset grensen over til Kambodsja.

I går var jeg på kajakktur hele dagen. Det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt til nå. Så fredelig å padle ned Mekong sine fine stryk med flotte mennesker. Før turen ble jeg lovet at jeg skulle få sett delfiner. Vel… noen finner fikk vi i alle fall sett.
På vei hjem fikk jeg gjøre noe av det jeg liker aller best: Sitte på toppen av busstaket mens sjåføren kjørte som en gærning, og barna vinket, slengte kyss og ropte deres skjønneste “Sa ba deee”.

I dag har jeg tatt meg videre til Champasak. For et LAND. Jeg er stormforelsket allerede. Det er noe helt annet enn de andre landene. Så mye roligere, mindre turister, koseligere byer og naturen er helt fantastisk.
Jeg gleder meg til hva mer Laos har å vise meg.

Pengesnakk

Hvordan sette opp et budsjett:

Dette er kanskje noe av det vanskeligste, men viktigste, du gjør før du drar ut på tur.
Under kommer jeg til å vise hvordan jeg har satt opp mitt budsjett, hvordan man enkelt kan holde oversikten over hva man bruker og hvordan det går til nå.

På min første tur hadde jeg et lavere budsjett enn det jeg har nå. Selvfølgelig. Jeg reiste ikke så mye som det jeg gjør nå, og ting var mindre turistifisert (=billigere). Jeg holdt budsjett, men fant fort ut at det måtte være en enklere og bedre måte å sette opp et budsjett på. Jeg har nå funnet min metode, og det har fungert greit til nå.

Jeg har møtt mange på veien jeg allerede kan skjønne at kommer til å måtte dra hjem tidligere enn forventet, fordi de har absolutt null oversikt over hva det er de faktisk bruker.

Hvis du har planer om å drikke mye på turen din, må du regne med at en våt kveld på byen vil koste deg det samme som minst to netter på et hostell. Flere jeg har møtt har lavere budsjett enn meg, samtidig som de drikker minst tre ganger i uken. Det er disse menneskene som ender opp med å dra hjem tidligere, eller å måtte låne penger hjemmefra. Det er absolutt ikke noe feil i å drikke, men det er lurt å regne det inn i budsjettet.

Jeg har satt opp et “best tenkelig”-, et “verst tenkelig”- og et “realistisk”-budsjett.

Her kommer en liten pekepinn på hvordan man kan gjøre det.

Del alt opp i undergrupper.

Allerede betalt:
Her kan du sette opp flybilletter du allerede har betalt for, vaksiner og visum du har måttet betale på forhånd.

Andre flybilletter:
Du må gjerne tro du kommer til å klare deg bare ved hjelp av båt, buss og tog, men av og til er det veldig mye mer behagelig å reise med fly. Det er ikke alltid tiden strekker til heller, så det er greit å regne med en liten slant på denne posten. Her setter jeg også opp hva jeg tror jeg vil betale for flybilletten hjem.

Vaksiner:
Dette er en enkel post. Ring helsekontoret og spør hvilke vaksiner du trenger, og hva det vil komme til å koste. Ferdig.

Visum:
Her gjelder det samme. Hvis du vet helt sikkert alle landene til skal til, er det veldig enkelt å finne ut av hva summen på denne posten vil være.

Land for land, måned for måned:
Det er mange som setter opp et dagsbudsjett, men jeg setter opp budsjett måned for måned. Da trenger du ikke føle deg helt teit som brukte opp et tredagersbudsjett, på shopping på et av de mange markedene. Det er alikevell lurt å vite hvor mye maksgrensen din er per dag.
(Hvis du skal til vestlige land, må du selvfølgelig regne med å bruke mer, enn hvis du skal til et asiatisk land)

Annet:
Dykkerlappen, fallskermhopping, strikkhopp osv. Her bestemmer du litt selv om du velger å sette opp alt av arrangerte turer eller ikke. Hvis du gjør det, ville jeg anbefalt å sette av litt mer penger til denne posten.

Det virker ikke så vanskelig, gjør det vel? Det er det igrunn heller ikke, men det er, som jeg har sagt før, VIKTIG VIKTIG!

Her kommer mitt realistiske budsjett for denne turen:

---

Osl-Nai: 3500,-
Nai-Bkk: 3200,-
Hjem: 5000,-
Andre flybil.: 2500,-

Vaksiner: 750,-
Visum: 1700,-

Kenya: 5000,-
5mnd: 8000,-*5mnd= 40.000,-

Annet: 4000,-

SUM: 65.650,-

---

Så, hvordan skal man holde styr på dette?
Det enkle er ofte det beste. Kjøp deg en notatbok, og noter ned hver gang du tar ut penger eller trekker kortet.

Regnskap til nå:

---

Osl-Nai: 3500,-
Nai-Bkk: 3200,-
Andre flybil.: 1800,-

Vaksiner: 750,-
Visum: 900,-

Annet: 2940,-

Kenya+Zanzibar: Ca. 6000,-
Thailand: Ca. 8000,-
Vietnam: Ca. 5500,-

---

Konklusjon:

Som dere ser har jeg brukt mer i Kenya enn det jeg trodde jeg skulle. Dette er det en veldig naturlig årsak til, og det er fordi jeg valgte å dra til Zanzibar i tillegg. Reisen fra sted til sted koster penger.

I Thailand har jeg brukt akkurat det samme som jeg trodde jeg skulle. Det er absolutt mulig å bruke mindre enn det jeg brukte.

I Vietnam var jeg så heldig at jeg har møtt mamsen og papsen, derfor har jeg brukt mindre enn det jeg trodde jeg skulle.

Der det står ca, varierer det bare med en hundrelapp til eller fra.

Jeg er halvveis i reisen min, og jeg er fornøyd med måten jeg har håndtert pengene mine på til nå. En stor del av budsjettet mitt fløy ut av vinduet, den dagen jeg ble ranet i Dar es salaam. Vi får håpe banken jobber raskt, sånn at jeg kan fullføre de neste tre månedene uten å gå tom for penger.

I morgen setter jeg meg på bussen til Kambodsja. Tiden i Vietnam har gått så fort, men jeg gleder meg veldig til Kambodsja og hva det har å vise meg!

Håper dette var hjelpsomt for dere der ute. Del gjerne videre!

Same same but better

Det har begynt å regne i Nha Trang, og turistene trykker seg inn i en liten buss som skal ta dem fire timer opp i fjellene. Final destination: Dalat.

Det tar ikke lange tiden før vi har gått fra at utsikten er hoteller og høye bølger, til grønne daler og fjell så langt øyet kan se. Resten av turen sitter jeg klistret til vinduet, for å få med meg alle de koselige husene på veien og damene med de spisse hattene som jobber på rismarkene.

Etter å ha kjørt i fire timer forbi landsby på landsby, slår synet av Dalat deg tilbake. Midt oppe i fjellene, ligger det en by som er større enn det du hadde forestilt deg. Med drivhus tett i tett med de vakreste blomster inni, fransk inspirerte hus, høye fjell som omringer byen og en bananformet innsjø midt i sentrum. Kjærlighet ved første blikk.

Etter en alt for lang gåtur, der man tenker etter på at man gjerne kunne blitt litt flinkere på å lese kart når man er ute og reiser alene, kom jeg meg frem til hostellet jeg skulle bo på. De gangene man får et firemannsdorm for seg selv, og fremdeles betaler den samme prisen, så tar man et lite seiershopp. Det betyr at man kan breie seg ut så mye som man vil, spille høy musikk uten å ha ørepropper i og lufte puppene mens man sover. Luksus for en backpacker. Forresten, dere som skal ut å reise. Et firemannsdorm kan gjerne høres mye bedre ut enn et seksmanns- eller et åttemannsdorm, men det synes jeg som regel det ikke er. Det er som oftest mye mindre plass og man ender opp med å aldri få pakket ut. Dyrere er det også. Dagens lille tips. Bare hyggelig.

Kvelden brukte jeg til å gå på markedet. Kjøttmarkedet er groteskt, som overalt andre steder, men også fryktelig fascinerende. Jeg tok meg selv i å se på en mann som kuttet strupen til en høne. Her kan man nemlig peke på det dyret man vil ha, og de vil avlive og flå det rett foran øynene på deg. Du vet i det minste at kjøttet du kjøper er ferskt, ikke sant?

Dalat ligger ett tusen femhundre meter over havet, og det betyr at det er ganske kjølig (les: norske sommertemperaturer), som igjen betyr at du er så heldig å få en dyne. Dere der hjemme, sett pris på den dyna altså. Det er noe av det jeg savner aller mest. Et lusent laken i airconditionkulde er ikke det beste i verden, liksom.

When in Dalat, go canyoning! Dette er et absolutt must hvis man tar seg opp I fjellene i Dalat. Dagen består av rappellering ned bratte fjellskrenter og fossefall, hopping fra klipper og å skli nedover elven. Rappellering er noe jeg fikser, og jeg hadde det så sinnsykt gøy. Stort pluss med baguettbuffet til lunsj før rappellering ned et tjufem meters fossefall. Minus ved dagen: Mye venting, vannet er like kaldt som i innsjøene i den norske fjellheimen og Stoltzentendenser for å komme seg tilbake til bilen.

Jeg var den eneste fra mitt ikke-så-travle-hostell og resten av gruppa var fra et annet ganske-så-travelt-hostell. Jeg var så glad da jeg kom frem til hostellet, og kunne spasere rolig inn i en glodvarm dusj. De andre måtte sloss om den siste dråpen med varmtvann. Jeg møtte noen fra gruppa til litt streetfood på kvelden, og vi avtalte en rundtur rundt Dalat dagen etter.

Jeg har vært fryktelig skeptisk til det å sette meg på en scooter i Sør-øst Asia, fordi jeg har sett utallige ulykker og hørt forferdelige historier fra venner. Jeg stoler på meg selv, det er bare det at det er så fryktelig mange andre tullinger på veien. I Vietnam har de heldigvis skjønt det, og kjører i det minste på høyreside. Særlig. Her er det fritt frem. Kjør hvor du vil. Gjerne på rødt lys også. Ikke brems før en rundkjøring. Det er bedre å ta skikkelig fart inn i den, og heller bremse i det du holder på å bli meid ned av en SUV. Alikevel så fant jeg meg selv på en scooter i dette landet. Og det var fantastisk! Du lærer deg reglene ganske fort (eller manglene av dem), og alt går som en lek. Plutselig er du helt inne i det. Tuter så fort du får sjansen og tar noen forbikjøringer som er tvilsomme. Vi fikk sett masse. Hvis det ikke hadde vært for at det regnet den siste timen på vei hjem til Dalat, så hadde dagen vært helt perfekt. Jeg fikk kjenne litt på følelsen av å være iskald og våt igjen, og tenkte på hvor lite komfortabel jeg hadde vært i Norge akkurat nå. Da hadde frosne fingre vært hverdagen min. Grøss. Dere skal få lov til å ha den kulda for dere selv.

I dag har jeg satt meg på en motorsykkel. I Vietnam har de noe som kalles “Easy riders”. Det er menn som kjører deg på motorsykler fra et sted til et annet, og gir deg en guidet tur samtidig. Jeg er så fornøyd til nå. Jeg har fått sett Dalat fra en taubane, byens største innsjø, minioritets landsbyer, kaffeplantasjer, kjørt på grusveier i ingenmannsland og fått høre masse om det daglige livet i Vietnam.

I det vi kjørte forbi fjell på fjell dekt med kaffetrær, følte jeg meg som verdens heldigste jente. Og det tror jeg at jeg er. Jeg håper dere der hjemme får inntrykket av at jeg trives. For det gjør jeg. Mer enn jeg har gjort på en lang stund. Reisingen gjør så godt for denne kroppen. Jeg er lykkelig. Nesten hver dag.